Spørsmål

Andreas Sjalg Unneland (SV): Vil statsråden ta initiativ til å endre regelverket slik at gravide som tar NIPT får tilgang opplysninger om fosterets kjønn?

Begrunnelse

NIPT (non-invasiv prenatal test) tilbys i dag i det offentlige helsevesenet til gravide over 35 år eller ved medisinske indikasjoner. Andre kan betale for testen privat. Testen kan tas fra uke 10 i svangerskapet og analyserer fosterets DNA gjennom en blodprøve fra mor. Den brukes særlig for å avdekke kromosomavvik.
Samtidig gir testen også informasjon om fosterets kjønn på et tidlig tidspunkt. Etter dagens regelverk er det imidlertid ikke tillatt for helsepersonell å formidle denne informasjonen til den gravide.
Dette fremstår som inkonsekvent. Gravide får tilgang til omfattende og potensielt krevende medisinsk informasjon gjennom testen, men nektes samtidig en grunnleggende opplysning som allerede foreligger. Når testen først gir svaret, fremstår det som lite meningsfullt å holde det tilbake.
Spørsmålet berører også et prinsipielt forhold om tillit. Vi legger til grunn at kvinner er i stand til å håndtere alvorlig medisinsk informasjon om egen graviditet. Da fremstår det som vanskelig å begrunne at de ikke skal få tilgang til opplysninger om fosterets kjønn. Valget om å vite eller ikke vite bør ligge hos den gravide og de kommende foreldrene, ikke hos myndighetene.
Statssekretær Karl Kristian Bekeng i Helse- og omsorgsdepartementet har overfor Nettavisen uttalt at det ikke er tillatt å fastslå kjønn på NIPT i Norge, da det er etiske betenkeligheter knyttet til å velge bort foster på bakgrunn av kjønn.
Videre synes ikke dagens regelverk å være særlig treffsikkert. NIPT kan tas fra uke 10, og kjønn kan i de fleste tilfeller sees på ultralyd fra rundt uke 13. Informasjonen blir dermed tilgjengelig relativt tidlig uansett, og innenfor dagens abortgrense. Det fremstår derfor som en lite treffsikker begrunnelse å holde tilbake informasjon fra alle gravide.
Dagens praksis har også bidratt til å skape et marked rett over grensen, særlig i Sverige, der norske gravide kan få tilgang til informasjon de nektes i Norge. Etterspørselen forsvinner ikke, den flyttes ut av landet. Resultatet er et todelt system, der de som har økonomisk mulighet til å reise får tilgang til informasjon som andre ikke får.

Svar

Jan Christian Vestre: Etter bioteknologiloven § 4-2 skal fosterdiagnostiske metoder godkjennes før de kan tas i bruk i Norge. NIPT er godkjent som undersøkelsesmetode for fosterdiagnostikk etter denne bestemmelsen. Godkjenningen for å bruke NIPT til vurdering av kjønnskromosomer er begrenset til tilfeller der det er økt sannsynlighet for kjønnsbundet sykdom eller dersom ultralyd gir mistanke om avvik i kjønnskromosomer.
Før utgangen av 12. svangerskapsuke er det dessuten etter bioteknologiloven § 4-5, bare tillatt å gi kvinnen opplysninger om fosterets kjønn som fremkommer ved fosterdiagnostikk dersom kvinnen er bærer av en alvorlig kjønnsbundet sykdom.
Begrunnelsen for regelverket er at fosterdiagnostikk reiser særskilte etiske spørsmål og at det derfor er fastsatt begrensninger, blant annet for å motvirke seleksjon på bakgrunn av kjønn. Jeg er opptatt av at gravide skal få nødvendig informasjon og god oppfølging i møte med fosterdiagnostiske undersøkelser, og at dagens lovverk samtidig skal ivareta etiske og medisinske vurderinger. Regjeringen har ingen planer for å endre på dagens regelverk.